bekle
verb
MODERAT BOKMÅLbeklet, beklet, bekling 
preteritum
beklet
perfektum partisipp
beklet
verbalsubstantiv
bekling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[be`klə]
ETYMOLOGI
av uviss opprinnelse, muligens samme ord som dialektalt begle 'hindre,
møte, stå i veien for'; muligens beslektet med bægje
BETYDNING OG BRUK
dialektalt
SITAT
-
de hadde beklet om det en stund – hun kunde ikke forstaa det