Det Norske Akademis Ordbok

kledning

kledning 
substantiv
BØYNINGen; kledningen, kledninger
UTTALE[kle:`dniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til klede (eldre form av kle), avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
1 
det å kles
 | mest i sammensetninger og avledninger som bekledning, bordkledning, påkledning
2 
litterært
 drakt
 | jf. sammensetninger som purpurkledning
SITATER
  • han bærer prestelig klædning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 56 1873)
  • har du anden klædning, end de fillerne der?
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 68)
     | andre klær
  • overført
     
    [myten har] berettigelse som klædning for spekulative tendenser
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 44)
     | ikledning, drakt
  • Mali Jartrud hadde vist seg i samme kledning som året før
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)
3 
dekkende ytre lag av papp, bord e.l.
 | jf. bordkledning
SITATER
  • [huset hadde] rød klædning og grønmalet dør
     (Gabriel Scott Kilden 3 1918)
  • kledningen har flere steder mørke flekker etter avskallet maling, og nederst ved grunnmuren er plankene gjennommorkne
     (Bjarte Breiteig Surrogater LBK 2000)