Det Norske Akademis Ordbok

slett

Likt stavede oppslagsord
slett 
adjektiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLslett
nøytrum
slett
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slet:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt sléttr; samme ord som slett
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
flat
; jevn
1.1 
i bestemt form uten foranstilt bestemt artikkel brukt fremhevende
 glatt og bar, naken
1.2 
om hår
 glatt (ikke krøllete eller krusete)
2 
som adverb, foreldet bortsett fra i faste uttrykk og foran nektelse
 helt og holdent
2.1 
forsterkende, brukt foran nektelser; også med muntlig form slettes
 aldeles
; absolutt
2.2 
med refleksivt pronomen; mest barnespråk; også med muntlig form slettes
1 
flat
; jevn
SITATER
1.1 
i bestemt form uten foranstilt bestemt artikkel brukt fremhevende
 glatt og bar, naken
SITATER
  • tegn, hugget inn i slette berget
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 76 1925)
  • slette bakken [var] mellem os
     (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 130 1897)
  • i skinnet av fakler og bål hadde de malt tyren med ildmørjefarger, som et vulkansprøyt ut av slette berget
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
1.2 
om hår
 glatt (ikke krøllete eller krusete)
SITATER
  • [håret] var noget mørkt på let … og ganske slet
     (Sigrid Undset Kransen 76 1920)
  • håret hennes er halvlangt og slett
     (Ketil Bjørnstad Til musikken LBK 2004)
2 
som adverb, foreldet bortsett fra i faste uttrykk og foran nektelse
 helt og holdent
SITAT
  • hver bierg og tinde skal slet forsvinde
     (Petter Dass Katekismesanger [Fadervår]/Den Anden Sang/strofe nr. 5)
     | fra salmen som nå er kjent som «Herre Gud, ditt dyre navn og ære»
UTTRYKK
rett og slett
 | sjelden slett og rett
rent ut sagt
; simpelthen
 | se rett
  • kald mig slet og ret fru Inês, det synes jeg bedst om
     (Amalie Skram Samlede Værker I 118)
  • «Det er det man kaller charme,» sa Lisen og jumpet i karet. «’Charme’ og ‘it’ og ‘je ne sais quoi’. Jeg kaller det rett og slett ‘det du veit’, jeg,» sa Nusse og jumpet efter
     (Lillemor von Hanno Dumme menner og troll til kjerringer 18 1937)
  • [pingvinenes vinger er] bare rett og slett sveiver til å svømme med
     (Erling Christophersen Tristan da Cunha 85 1938)
2.1 
forsterkende, brukt foran nektelser; også med muntlig form slettes
 aldeles
; absolutt
SITATER
  • almenheden behøver slet ingen nye tanker
     (Henrik Ibsen En folkefiende 73 1882)
  • her er ikke så ilde her. Slet ikke så ilde
     (Henrik Ibsen Vildanden 76 1884)
  • skulde jeg sætte mig ned og skrive, da vilde det blive saa alvorligt – … og saa bittert saa bittert, at det slettesikke vilde gjøre godt hverken for den, der skrev eller den, der skulde læse
     (Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1847–1868 76)
  • arkaiserende
     
    slett aldrig
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 316)
  • jeg behøvde jo slets ikke ha sagt nogenting
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker I 174)
  • det er slettes ikke noget værelse for Dem
     (Henrik Ibsen Vildanden 86 1884)
  • der fins en masse dyr som slett aldri synger
     (Herman Wildenvey Samlede Dikt I (1957) 228)
  • Langes gate er slett ikke lang, tvertimot, den er en kort stubb
     (Lars Saabye Christensen Blodets bånd LBK 1985)
  • [en skamfølelse] som slettes ikke plaget ham til daglig
     (Dag Solstad T. Singer 5 1999)
  • egentlig hadde han slett ingenting å klage over
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • gikk det bra på sjakken? – Slett ikke verst, mumler jeg
     (Tom Henning Dalbak Spinn LBK 2000)
2.2 
med refleksivt pronomen; mest barnespråk; også med muntlig form slettes
EKSEMPEL
  • «Skal jeg hjelpe deg?» «Det skal du slettes meg ikke!»