høring
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; høringen, høringer 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
høringen
ubestemt form flertall
høringer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[hø:`riŋ]
ETYMOLOGI
etter engelsk hearing, verbalsubstantiv til hear 'høre'
BETYDNING OG BRUK
1
politikk
avhøring, utspørring av innkalte (impliserte, eksperter,
sakkyndige) i offentlig komité for å kaste lys over en (politisk)
sak
SITATER
-
i USA har kongresskomitéene egne utredningsstaber og mulighet til å arrangere høringer
-
rapporten ble lagt frem ved en høring i USA
-
det ble besluttet å holde en åpen høring i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i etterkant av det siste store dokument-slippet i Epstein-saken sist vinter(nrk.no 30.09.2026)
2
politikk, administrasjon
innhenting av uttalelser om en sak fra instanser som er
berørt
EKSEMPEL
-
sende et revisjonsforslag (ut) til høring
SITAT
-
en offentlig høring om rovdyr i landbrukskommunen Skiptvet i Østfold i januar 2000(Frank Rossavik Ulv? Ulv! 175 2021)