Det Norske Akademis Ordbok

høring

høring 
substantiv
BØYNINGen; høringen, høringer
UTTALE[hø:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
etter engelsk hearing, verbalsubstantiv til hear
BETYDNING OG BRUK
1 
mest politikk, administrasjon
 avhøring, utspørring av innkalte (impliserte, eksperter, sakkyndige) i offentlig komité for å kaste lys over en (politisk) sak
SITATER
  • rapporten ble lagt frem ved en høring i USA
     (Lasse Myrberget og Tore Tveit Vi ville heller dø 85 1979)
  • i USA har kongresskomitéene egne utredningsstaber og mulighet til å arrangere høringer
     (Rune Slagstad (redaktør) Om staten 170 1978)
2 
mest politikk, administrasjon
 innhenting av uttalelser om en sak fra instanser som er berørt
EKSEMPEL
  • sende et revisjonsforslag (ut) til høring
SITATER
  • [uttalelsen] er til høring hos forskjellige organisasjoner og ventes tilbake til departementet ut på høsten
     (Sunnmørsposten 1971/157/8/1)
  • en offentlig høring om rovdyr i landbrukskommunen Skiptvet i Østfold i januar 2000
     (Frank Rossavik Ulv? Ulv! 175 2021)