anhøre - Det Norske Akademis ordbok

anhøre

verb

FULL BOKMÅLSNORM

ETYMOLOGI

fra tysk anhören, sammensatt av an og hören 'høre'

BETYDNING OG BRUK

foreldet

høre på

SITATER

dog bør [talen] anhøres med bøjet hoved, om end med tanken: det faar dog engang en ende

(Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 467)
[Munch Ræders] raad anhøres, men følges ikke

(Halfdan Kjerulf Av hans efterladte papirer 1831–1847 103)
man anhører [fugen av Bach] som en curiositet

(Halfdan Kjerulfs dagbøker for årene 1833, 1840, 1850, 1851 174)
vidners prov at anhøre

(Aftenposten 30.01.1904/3)