Det Norske Akademis Ordbok

eksaminere

eksaminere 
verb
BØYNINGeksaminerte, eksaminert, eksaminering
UTTALE[eksamine:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin examinare 'undersøke', avledet av examen; se eksamen
BETYDNING OG BRUK
1 
stille (en elev, en student) spørsmål for å få rede på vedkommendes kunnskaper, især ved en eksamen eller under eksaminatorier
 | jf. høre
EKSEMPLER
  • eksaminere noen i noe
  • han ble eksaminert i førti minutter
2 
spørre (noen) nøye ut for å få rede på noe
EKSEMPEL
  • dommeren eksaminerte vitnet
SITATER
  • vi eksaminerede hele befolkningen
     (H. Schulze Fra Lofoten og Solør 70 1865)
  • jeg [må bli valgmann] for at foreslå Dem til min efterfølger og examinere Dem lidt i forsamlingen
     (Henrik Ibsen De unges forbund 85 1874)