Det Norske Akademis Ordbok

"hundre tusen"

38 treff

  • hundretusenvis

    adverb flere hundre tusen, i hundretusenvis ...
  • hundretusen

    substantiv antall av hundre tusen ...
  • asteroidebeltet

    substantiv belte som består av flere hundre tusen asteroider mellom planetene Mars og Jupiter ...
  • tønnegrill

    substantiv grill formet som eller dannet av en (del av en) tønne ...
  • tyvlytte

    verb lure seg til å lytte, lytte på radio uten å ha betalt lytteravgift ...
  • tvangsarbeider

    substantiv person som er satt til tvangsarbeid ...
  • forbrenningsreaksjon

    substantiv kjemisk reaksjon mellom oksygen og et annet stoff ...
  • butt

    substantiv (tvert) avkappet ende ...
  • forpaktning

    substantiv det å forpakte(s), forpaktningsavgift, akkordarbeid ...
  • husholdningsutgift

    substantiv utgifter (knyttet) til husholdningen ...
  • menneskekjærlig

    adjektiv som har en uegennyttig holdning til sine medmennesker ...
  • fullfinansiere

    verb finansiere fullstendig, fullt ut ...
  • livssynshumanist

    substantiv tilhenger av livsynsshumanisme ...
  • oppstart

    substantiv det å starte (virksomhet, bedrift e.l.) ...
  • planteetende

    adjektiv som især lever av planter jf. planteeter ...
  • skjermingsverdig

    adjektiv som bør bli skjermet, beskyttet ...
  • supertanker

    substantiv stort og hurtiggående tankskip ...
  • gjennomsnittsinntekt

    substantiv gjennomsnittlig inntekt ...
  • hærmakt

    substantiv hærstyrke ...
  • viltvokter

    substantiv person som har til oppgave å holde oppsyn med og passe på (samt beskytte besøkende mot) vilt, f.eks. i et bestemt naturområde eller reservat ...
  • arbeidsudyktig

    adjektiv ute av stand til å arbeide jf. udyktig ...
  • homo sapiens

    substantiv mennesket som zoologisk, biologisk art vitenskapelig navn Homo sapiens ...
  • stokkfisk

    substantiv tørrfisk, tørr, kjedelig, åndløs person ...
  • bille

    substantiv insekt i ordenen biller, orden av insekter med fullstendig forvandling, bitemunn, fast hudskjelett og to par vinger, hvorav det forreste er harde dekkvinger, vitenskapelig navn Cole...
  • eggstokk

    substantiv eggproduserende organ hos hunlig individ ...
  • turist

    substantiv person som reiser til eller utforsker et (nytt) sted for fornøyelsens skyld jf. campingturist, charterturist, fotturist, sydenturist ...
  • forseelse

    substantiv (mindre) forsyndelse, straffbar lovovertredelse av mindre graverende art jf. forbrytelse ...
  • pattedyr

    substantiv dyr i klassen pattedyr, klasse av varmblodige virveldyr med avkom som en tid etter fødselen suger melk av moren vitenskapelig navn Mammalia ...
  • blikk

    substantiv uttrykk i øynene, øyne det å se, det å vende synet (mot noe), evne til å (se og) oppfatte og tolke ...
  • verdsette

    verb ved (faglig) skjønn fastsette eller anslå (verdi, sum, pris), bedømme (på en bestemt måte) med tanke på verdi, kvalitet eller betydning, sette ...
  • labb

    substantiv fot på klodyr (særlig på bjørn, katt, hund, hare), menneskehånd, menneskefot jf. sammensetninger som harelabb, syltelabb, griselabb og forlabb, framlabb...
  • stampe

    verb gjøre (løs masse) tett og fast ved tramping eller ved støt, banking med flatt og tungt redskap, gjøre (overflate) fast og jevn med støt fra fot elle...
  • vandring

    substantiv det å vandre, ferdsel, bevegelse (av mange folk), det å vandre, stadig skifte oppholdssted (som nomade, vandrer eller som reisende håndverkssvenn e.l.), det å ...
  • tjene

    verb adlyde, være slave av tilbe (guddom, høyere makt), gjøre tjeneste ha (underordnet, lønnet) stilling (hos), fungere, stå i stilling eller verv, ha stil...
  • kjøre

    verb drive frem, styre (trekkdyr eller kjøretøy med trekkdyr spent foran), drive frem og styre, manøvrere ((motorisert) kjøretøy eller redskap), drive, s...
  • brenne

    verb være antent, ved forkulling av materialet trenge seg inn, gjennom (noe), flamme, fortæres, tørke bort ved å utsettes for sterk varme, lyse i flammende sterk r...
  • kunne

    verb (modalverb), i denne betydningen også som selvstendig verb ha lært, tilegnet seg, ha lært seg å, kjenne godt være i stand til å, ha (fysisk) kraft og evne eller makt, rådighet til å, psykisk, fø...
  • verb bevege seg i jevn fart (i en retning) ved å flytte føttene (uten at begge føttene forlater bakken samtidig), bevege seg (ved hjelp av et fremkomstmiddel som bena h...

Viser treff 1 til 38 av 38 totalt