Det Norske Akademis Ordbok

forpaktning

forpaktning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; forpaktningen, forpaktninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
forpaktningen
ubestemt form flertall
forpaktninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fårpa´ktniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til forpakte, avledet med suffikset -ning
BETYDNING OG BRUK
det å forpakte(s)
SITATER
  • mark, som jeg har givet hin onde mand i forpagtning
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 301 1873)
  • etter Troensens død ble forpaktningen [av eiendommen] overtatt av hans svigersønn
     (Oslo byleksikon (2010) 186)
EKSEMPEL
  • betale hundre tusen kroner i forpaktning
bergverk, foreldet