Det Norske Akademis Ordbok

demontere

demontere 
verb
BØYNINGdemonterte, demontert, demontering
UTTALE[de:´månterə], [de:´monterə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk démonter 'ta fra hverandre', av dé (se de-) og monter, grunnbetydning 'gå opp, stige opp', senere også 'montere, sette sammen'
BETYDNING OG BRUK
1 
ta fra hverandre
SITATER
  • to mann må kunne demontere og montere flyets vinger på en time
     (Aftenposten 1928/254/1/7)
  • han hadde fintrimmet den nye gitaren, justert pedaler og demontert pedalbrettet og støvsugd og renset
     (Morten Jørgensen Kongen av København 45 1997)
  • Olsen hjemme i verkstedet demonterte en Ford
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
2 
militærvesen
 ødelegge og gjøre ubrukbar ved beskytning