demontere
verb
MODERAT BOKMÅLdemonterte, demontert, demontering 
preteritum
demonterte
perfektum partisipp
demontert
verbalsubstantiv
demontering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[de:´månterə], [de:´monterə]
ETYMOLOGI
fra fransk démonter 'ta fra hverandre', av dé (se de-) og monter, grunnbetydning 'gå opp, stige opp', senere også 'montere, sette sammen'
BETYDNING OG BRUK
1
ta fra hverandre
SITATER
-
to mann må kunne demontere og montere flyets vinger på en time(Aftenposten 1928/254/1/7)
-
han hadde fintrimmet den nye gitaren, justert pedaler og demontert pedalbrettet og støvsugd og renset
-
Olsen hjemme i verkstedet demonterte en Ford(Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
2
militærvesen
ødelegge og gjøre ubrukbar ved beskytning