Det Norske Akademis Ordbok

tynne

tynne 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtynnet, tynnet, tynning
preteritum
tynnet
perfektum partisipp
tynnet
verbalsubstantiv
tynning
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ty`n:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt þynna; se også tynnes
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skjerpe (redskap) ved å hamre egg
; kvesse
2 
gjøre tynn(ere), smal(ere), mindre tykk
2.1 
som s-verb
 bli tynn(ere)
3 
med grunnbetydning ‘gjøre mager’
3.1 
som s-verb
 om person, dyr, kroppsdel
 bli tynn(ere)
; magres
4 
gjøre tynn(ere), mindre tett
; gjøre mindre tettvokst
4.1 
som s-verb
 bli tynn(ere), mindre tett
5 
gjøre (væske) tynn(ere), mindre sterk, mindre konsentrert
5.1 
som s-verb
skjerpe (redskap) ved å hamre egg
; kvesse
SITATER
  • da glødde de jåen på smi-avlen og tynnet den på smieste’et
     (Knud Knudsen Reiseminner I 49)
  • [mennene] var i smien og tyndet ljåene sine
     (Sigrid Undset Korset 172 1922)
  • Sjugurd hadde et stålemne som han tynnet i den ene enden
     (Vera Henriksen Ildens sang 682 2002)
UTTRYKK
tynne ut
  • tynne ut eggen
gjøre tynn(ere), smal(ere), mindre tykk
EKSEMPEL
  • tynne en stokk
UTTRYKK
tynne ut
  • tynne ut pizzadeigen
2.1 
som s-verb
 
tynnes
 bli tynn(ere)
EKSEMPEL
  • isen tynnes
med grunnbetydning ‘gjøre mager’
UTTRYKK
tynne ut
gjøre mager eller magrere
  • han var bare enda magrere, musklene var liksom tynnet ut
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 463 2001)
3.1 
som s-verb
 
tynnes
 om person, dyr, kroppsdel
 bli tynn(ere)
; magres
SITATER
gjøre tynn(ere), mindre tett
; gjøre mindre tettvokst
EKSEMPLER
  • tynne skog
  • tynne en gulrotseng
  • tynne panneluggen
SITATER
  • furuskogene trenger tynning
     (Nationen 1930/37/5/5)
  • du liker godt å arbeide i skolehagen, spa i jorden, tynne gulrøtter og purre
     (Olav Angell Oslo i skumring LBK 1991)
  • skogen må ryddes, … det må tynnes og avstandsreguleres mellom nye skudd
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • et plantefelt av gran som forlengst burde ha vært tynnet
     (Hans Herbjørnsrud Vi vet så mye LBK 2001)
  • han [stod] og tynnet i radene av gulrøtter
     (Karl Ove Knausgård En tid for alt LBK 2004)
  • vanning, luking og tynning av vekstene [i skolehagen]
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
  • [bedet] kan vel tynnes
     (Gert Nygårdshaug Nøkkelmakeren 38 2014)
UTTRYKK
tynne ut
  • uvettig spekulation havde vundet at tynde saa sørgeligt ud i gilde norske tømmerlier
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 152 1858)
  • refleksivt
     
    skylaget tynnet seg ut
     (Kjersti Scheen Kaperøya LBK 1992)
  • en skogteig hørte til, med mye løvtrær, til fyringsved, ei bjørk å tynne ut her og der, uten å skamhogge
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
     | hugge (under tynning)
  • refleksivt
     
    trafikken har tynnet seg ut, snart er vi de eneste langs veien
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Ayatollah highway LBK 2002)
  • du får garantert vakrere busker hvis du regelmessig tynner ut de eldste grenene
     (VG 01.05.2008/21)
4.1 
som s-verb
 
tynnes
 bli tynn(ere), mindre tett
SITATER
  • hans haar tyndes
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 190)
  • allerede nu tyndes ordforraadet; gode gamle udtryk bringes i forglemmelse, og tillærte bogord og avisfraser erstatter kun daarlig tabet
     (Arne Garborg Vor Sprogudvikling 33 1897)
     | jf. også tynn
  • det begyndte at tyndes i [kylling]buret
     (Vilhelm Krag Isaac Seehuusen 212 1900)
  • det tyndtes om leikvolden
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 150 1911)
  • skodden kvitner, graaner og tynnes
     (Andreas Haukland Svik og sverd 145 1926)
  • begge hadde også det grove, svakt bølgede hår, som gråner tidlig, men ikke tynnes
     (Nini Roll Anker Enken 27 1932)
  • to hundespann, som stadig tynnes
     (Fridtjof Nansen Nansens røst I 271)
  • det hadde tyntes mellom ungene som fortsatt var ute
     (Bente Pedersen Harpunsønnene LBK 2001)
UTTRYKK
tynnes ut
også i upersonlige uttrykk
 tynnes
; bli (mer) glissen
  • kramboden tyndes ut
     (Knut Hamsun Segelfoss By I 48 1915)
     | det blir glissent, færre folk der
  • skogen tynnes ut
     (Ketil Bjørnstad Til musikken 158 2004)
  • den harde kjerne … teller titalls, utover natten hundretalls, før det utpå morgenkvisten igjen tynnes ut
     (Arne Lygre Tid inne 119 2004)
  • det begynte å tynnes ut med folk
     (Eystein Hanssen Triangel LBK 2012)
tynnes (ut) i rekkene
i upersonlige uttrykk
 bli glissen
; være stort frafall
 | jf. tynt i rekkene
  • jf.
     
    to mænd og en kvinde af [forbrytergeniet] Thomas Ryers bande [er fakket]. Hans rækker tyndes nu
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/31 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
  • det tynnes ut i tilhørerenes rekker
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren LBK 1985)
  • det tar til å tynnes i rekkene blant den gamle garde
     (Hans Børli Med øks og lyre 92 1988)
  • det tynnes i rekkene av hennes folk
     (Bengt Calmeyer Mennesker 435 1997)
gjøre (væske) tynn(ere), mindre sterk, mindre konsentrert
EKSEMPEL
  • tynne maling
SITATER
  • limejuice, den syrlige leskedrikk som tynner blodet
     (Nordahl Grieg Skibet gaar videre 101 1924)
  • smørsaus … tynnet med vin
     (Kurt Aust Kongefrykt 94 2004)
UTTRYKK
tynne ut
  • overført
     
    [han] tyndet ikke ut sine ord
     (Knut Hamsun Paa gjengrodde stier 50 1949)
  • [han] fikk tynnet ut seigt mudder til et mere flytende stoff
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
  • Larsen … tynnet ut brusen i glasset sitt med noe fra en flat flaske
     (Knut Faldbakken Turneren 21 2004)
  • [Bjørneboes venn] tynnet ut brennevinet
     (Tore Rem Født til frihet 526 2010)
  • [flokene] tynner ut svartfargen [på håret]
     (Cathrine Knudsen Jeg kunne vært et menneske LBK 2011)
5.1 
som s-verb
 
tynnes
UTTRYKK
tynnes ut
bli tynn(ere), mindre sterk, mindre konsentrert
  • overført
     
    raseriet hennes tynnes ut
     (Lars Saabye Christensen Halvbroren 65 2001)