Det Norske Akademis Ordbok

tilhugge

tilhugge 
verb
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTtilhogge
BETYDNING OG BRUK
mest i (adjektivisk) perfektum partisipp
 hugge til
; tildanne, forme ved hugging
SITATER
  • «Jeg lader nu tilhugge en stenkiste, hvori den hellige Sunnivas levninger skal nedlægges, naar kirkefesten foregaar.»
     (Rudolf Muus Olaf Trygvessøns Helteliv 2 164 1899)
  • med ryggen til dem sat der en skikkelse i en lang munkekappe, med kutten over hodet i en raat tilhugget kubbestol
     (Øvre Richter Frich Slangeblomsten fra Magdala 157 1927)
  • [en] tilhugget helle av næsten hvit sten
     (Tidens Tegn 1929/162/1/7)
  • det var som om [nesen] engang var blitt rått tilhugget av et uvillig stoff
     (Max Mauser En hai følger båten 75 1939)
  • et grovt tilhugget langbord
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • overført
     
    korte, tilhuggede setninger
     (Finn Carling Kan hende ved en bredd LBK 1999)
  • kunsten å bygge hus av tilhogde steiner, med kalkmørtel for å binde steinene sammen, var ukjent i Norge før kristendommen
     (Øystein Ekroll og Morgen Stige Kirker i Norge. Middelalder i stein 15 2000)