beskøyt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; beskøyten, beskøyter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
beskøyten
ubestemt form flertall
beskøyter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[beʃøi´t]
ETYMOLOGI
fra nederlandsk beschuit; jf. engelsk biscuit, fransk biscuit, italiensk biscotto; samme ord som biskuit
BETYDNING OG BRUK
om eldre forhold
hardt, tørket skipsbrød, vanligvis formet som runde, flate
kaker, bakt av hvete- eller rugmel og vann uten tilsetning av salt
SITATER
-
han var bleven proppet med sild og beskøiter
-
[jeg hugg] saa hvast til i en beskøit, at jeg brak en fortand
-
saa fik han helvten av kaffen, min sidste beskøit og et stykke skraa
-
hun fandt frem nogen beskøiter fra proviantrummet og drak litt vand. Dette kvikket hende op
-
«ekte sjømannskost» – ertesuppe og beskøyter, altså en slags rundstykker som var så tørre at de kunne holde seg i årevis om bord på skutene(Agderposten 15.02.2008)