Det Norske Akademis Ordbok

tvi

Likt stavede oppslagsord
tvi 
interjeksjon
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tvi:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt tví 'fy'; lydord
BETYDNING OG BRUK
1 
brukt idet man spytter, særlig når man vil få ut noe vondt eller skadelig som man har i munnen
SITATER
  • [Mumle Gåsegg fikk] en bombe i vrangstruben. «Tvi!» sagde han, og spyttede den ud igjen
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 109 1879)
  • tvi – det var da Faen, saane sure piber du holder
     (Herman Colditz Kjærka 89 1888)
  • mamma spyttet på fingrene sine, tvi, tvi, og begynte å gni [bort sminken min]. Først kinnene mine, så under øynene
     (Linn Ullmann Jente, 1983 126 2021)
2 
brukt for å uttrykke forakt, ubehag e.l. (samtidig med at man spytter)
 | jf. fy
SITATER
  • fy! hun maatte skamme sig mammsell. Tvi! (spytter)
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,1 38)
  • en stinkende kætter! Tvi, tvi!
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 15 1873)
  • aa tvi for en tul jeg var
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 162 1858)
     | jf. tull
  • tvi – og tvi! nu må jeg spytte!
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 15)
  • tvi for fanden, jeg vilde ikke tage det [portvinsskvipet] i min mund
     (Henrik Ibsen De unges forbund 134 1874)
  • Billing (spytter): «Tvi! Slig en overløber.»
     (Henrik Ibsen En folkefiende 98 1882)
  • tvi, dit skarn, der du ligger og jeiper
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 100)
  • av fejghet tør jeg ikke vere så som jeg er. Tvi!
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 367)
  • tvi hvor jeg er tørst!
     (Gunnar Heiberg Samlede dramatiske verker II 124)
  • tvi, sier fangevokteren og truer meg med knyttneven
     (Bergljot Hobæk Haff Sigbrits bålferd 182 1999)
3 
brukt med tilknyttet personord eller med preposisjonsfrase og/eller verb i konjunktiv for å forbanne noen (eller noe)
SITATER
  • tvi dig, du [dvs. Jesus] som bryter ned templet og bygger det op igjen på tre dager!
     (Mark 15,29; 2011: se nå, du som river ned)
  • tvi være slig adelshovmod!
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,7 7)
  • tvi med ham og hele resten!
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 266)
  • tvi være over en slig forsamling af kjærringer og unger!
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 171)
  • tvi være dig, din brodermorder
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker II 199)
UTTRYKK
tvi vøre
 (formen vøre jf. norrønt yrði, vyrði, preteritum konjunktiv av verða 'komme, bli til, bli, hende'; jf. verte)
brukt for å uttrykke avsky, forakt
  • tvi vorde slige rådgivere!
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 69 1872)
  • jf.
     
    «Tror du, du skal skræmme mig, tar du feil!» – «Tvi vørde dig da!» svarede det fra en af de mørkeste kroge
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 6 1879)
  • jf.
     
    tvyvørte det stygge, lede troldet!
     (Hallvard Bergh Nye Folke-Eventyr og Billeder fra Norge 15 1886)
  • tvi vore slig gudsfrygt!
     (Regine Normann Krabvaag 118 1905)
  • tvi vorde det!
     (Knut Hamsun Rosa 221 1908)
  • tvi vyrde ham i tid og æve
     (Olaf Benneche Rygnestadgutten 129 1911)
  • jf.
     
    tvi vorde han Holmengraa!
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 212 1915)
  • tvi vorde dig, Gaute
     (Sigrid Undset Korset 420 1922)
  • «Tvi vøre!» sa ulven. En bandhund du er
     (Herman Wildenvey Filomele 162 1946)
  • tvi vøre Merete Bøver og jazzgitaristen fra Lillestrøm!
     (Ketil Bjørnstad Fall 179 1999)
4 
brukt (når man spytter) for (etter gammel folketro) å sikre seg hell
 | jf. spytte
SITAT
  • med et «tvi fisk» var [linen] lempet overbord
     (Johan Bojer Samlede verker III 4)
UTTRYKK
tvi, tvi!
sagt for å ønske noen hell og lykke før avreise, en vanskelig prøve e.l.
tvi på deg
sagt for å ønske noen hell og lykke før avreise, en vanskelig prøve e.l.