Det Norske Akademis Ordbok

farao

farao 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; faraoen, faraoer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
faraoen
ubestemt form flertall
faraoer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fa:´rao]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via latin pharao (genitiv pharaonis), fra gammelegyptisk, grunnbetydning 'stort hus; palass'
BETYDNING OG BRUK
1 
konge i det gamle Egypt
SITATER
  • sjelden
     
    faraonen og hans hus lå i glemsels sand begravet
     (Henrik Ibsen Digte 154 1875)
  • det er ikke mer vann i Nilen nå enn det var på faraoenes tid
     (Finn Carling Frokost i det skjønne LBK 1994)
  • i faraoenes Egypt kom insekter i svarte svermer og la beitemarkene øde
     (Tove Nilsen G for Georg 5 1997)
  • han lignet en egyptisk farao
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)
  • den egyptiske faraoen Ptah Hotep skrev instruksjoner til sin sønn om oppførsel og påbud om hva som sømmet seg overfor faraoen
     (Erik Lundesgaard Skikk og bruk LBK 2005)
1.1 
især bibelspråk, ofte brukt som egennavn
SITATER
  • Farao … søkte … å slå Moses ihjel; men Moses flyktet for Farao
     (2 Mos 2,15; 2011: farao)
  • han er just igang med å fortelle hvordan Moses skremte vettet og vannet av Farao ved først å forvandle vann til blod, dernest ved å sende fluer og fluepest over Egyptens land
     (Terje Stigen Ved foten av kunnskapens tre LBK 1986)
  • [Moses] blir nest etter Farao i riket
     (Torgrim Eggen Jern LBK 2010)
2 
kortspill
 hasardkortspill hvor kongen kalles farao
3 
muntlig
UTTRYKK
fy farao
eufemistisk
 fy faen
  • med noe i nærheten av automatikk lød påkallingen av mørkets fyrste heller fy fasan, fy fillern, fytti katta, fy farao, faderullan
     (Dagbladet 30.04.2013/2)
  • fy farao, det var en ubehagelig prosess, sier Margit
     (Oppland Arbeiderblad 02.05.2015/21)