Det Norske Akademis Ordbok

fjorårets

34 treff

  • fjorår

    substantiv det året som går forut for det nåværende ...
  • gressbrenning

    substantiv det å brenne (fjorårets) gress (om våren) jf. bråtebrenning ...
  • løypebånd

    substantiv bånd som merker opp en (ski- eller terreng)løype ...
  • cupvinner

    substantiv vinner av et cupmesterskap ...
  • bakkeruger

    substantiv fugl som (har rede og) ruger på bakken ...
  • stortingsmiddag

    substantiv årlig gallamiddag, holdt av Kongen for representantene på Stortinget ...
  • prideparade

    substantiv fargerik og feststemt parade i forbindelse med pride ...
  • uforlangt

    adjektiv som ikke er blitt bestilt jf. ubedt ...
  • sensasjonsmann

    substantiv mann som vekker sensasjon jf. kjendis ...
  • filmviter

    substantiv person som er utdannet i eller arbeider med filmvitenskap jf. viter ...
  • låner

    substantiv person som låner noe (især på bibliotek), person som låner ut jf. pantelåner ...
  • trekantdrama

    substantiv sjalusidrama mellom tre personer ...
  • grensehandle

    verb gjøre innkjøp til fordelaktig pris i naboland ...
  • prognosemaker

    substantiv person som utarbeider prognoser (forutsigelser eller beregninger av hvordan noe vil utvikle seg, ofte på grunnlag av foreliggende fakta) ...
  • kornhøst

    substantiv innhøsting av korn, kornavling jf. høst ...
  • formspiller

    substantiv (fotball)spiller som (for tiden) er i god form og presterer bra ...
  • selvplager

    substantiv person som plager seg selv fysisk eller (især) psykisk ...
  • blingbling

    substantiv glitrende, prangende smykker eller detaljer (både ekte og juggel) ...
  • moralpoliti

    substantiv statlige ordensvakter som påser at befolkningen følger de moralske lovene, personer, instans som påser at andre følger moralske regler jf. politi ...
  • strass

    substantiv fasettslipte glass-stener med inntil 53 % blyoksid, på grunn av sin lysbrytende evne brukt til fremstilling av uekte edelstener, smykker eller annen pynt i strass ...
  • dakapo

    substantiv (konsert)nummer som etter ønske fra publikum gjentas i sin helhet, rop fra tilhørere som ønsker et nummer gjentatt forløp som gjentar seg ...
  • løpepass

    substantiv gi løpepass, få løpepass ...
  • upåvirket

    adjektiv som ikke er påvirket, berørt, influert (av noe), ikke påvirket kald, følelsesløs og uberørt av emne, oppgave e.l. ...
  • produksjon

    substantiv det å produsere(s), det som produseres, det å produsere(s), overordnet styring av musikkinnspilling, fjernsynsprogram, film, teateroppsetning e.l. resultat av skapende &...
  • lekestue

    substantiv rom eller liten hytte som barn bruker til å leke i, jf. dukkestue, plass i det fri som er avmerket på en eller annen måte (ved kjepper eller bord, steiner e.l.) og ...
  • komet

    substantiv himmellegeme som tilhører solsystemet, består av hode (en kjerne omgitt av skyaktig stoff) og én eller flere haler (støv, partikler), en som raskt oppn&ari...
  • relasjon

    substantiv forhold, innberetning ...
  • slutning

    substantiv det å slutte(s), jf. inneslutning, det å slutte(s), jf. oppslutning, tilslutning, det å slutte(s), avsluttende parti, komponent det å slutte(s), endelig oppg...
  • regi

    substantiv (kunstnerisk) ledelse av arbeidet med å spille inn en film eller TV-sending eller sette opp en sceneforestilling (f.eks. et teaterstykke, en opera), iscenesettelse, arrangement...
  • toppe

    verb danne, utvikle topp, utvikle topp, bli ujevn med små forhøyninger på toppen (som forårsaker osing), reise seg i høye, steile bølger, stikke i v&...
  • fryse

    verb gå over i fast form eller bli hard under påvirkning av kulde, eller dekkes av is, som ikke lenger tilføres eller kan disponeres, bli skadet eller ødelagt av ...
  • ligge

    verb befinne seg (mer eller mindre) i horisontal stilling, bøye seg eller strekke seg utover eller fremover, befinne seg i sengen, holde sengen på grunn av sykdom, ha samlei...
  • under

    preposisjon, adverb innenfor, på innsiden (av skall, klær e.l., ofte nærmest kroppen), ...
  • slå

    verb raskt føre hånd eller gjenstand mot (dyr eller menneske) og ramme med smellende, dunkende lyd (oftest for å angripe eller for å straffe, eller for å gi ...

Viser treff 1 til 34 av 34 totalt