Det Norske Akademis Ordbok

låner

låner 
substantiv
BØYNINGen; låneren, lånere
UTTALE[lå:`nər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av låne med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
person som låner noe (især på bibliotek)
SITAT
  • en låner ville kikke på en av fjorårets oversatte romaner
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
sjelden
 person som låner ut
 | jf. pantelåner