Det Norske Akademis Ordbok

blingbling

blingbling 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bliŋ bliŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra engelsk bling-bling, reduplikasjon av bling; se bling
BETYDNING OG BRUK
muntlig, kollektivt
 glitrende, prangende smykker eller detaljer (både ekte og juggel)
SITATER
  • – Du er glad i diamanter? – Ja, jeg liker mye blingbling
     (Aftenposten Aften 07.07.2004/16)
  • der fjorårets mote var preget av veldig mye glitter og strass, har enkelte designere i år tonet ned bling-blinget
     (TV2 Nettavisen 10.04.2006)
  • bling-blinget skal være så stort og diamantbesatt som mulig, og har du en caps i tillegg så har du virkelig hip-hopstilen i boks
     (nettavisen.no 29.01.2008)
  • ser jeg ut som en ekte gangster med masse bling bling, bhai? spør han meg
     (Gulraiz Sharif Hør herʾa! 39 2020)
     | jf. bhaia