Det Norske Akademis Ordbok

slutning

slutning 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; slutningen, slutninger
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
slutningen
ubestemt form flertall
slutninger
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`tniŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til slutte; avledet med suffikset -ning; i denne betydningen etter latin conclusio (genitiv conclusionis); se konklusjon
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
mest i sammensetninger
 det å slutte(s)
2 
det å slutte(s)
3 
det å slutte(s)
3.1 
avsluttende parti, komponent
; endeparti av byggverk e.l.
4 
det å slutte(s)
; fullførelse
; avslutning
; slutt
4.1 
endelig oppgjør, avslutning av bo, skifte e.l.
4.2 
sjelden
 endelig utfall
; resultat
4.3 
siste del eller avsnitt (særlig av fremstilling, fortelling, bok, musikkstykke eller av tidsrom)
; slutt
5 
det å slutte(s)
5.1 
sjøfart, handel
 det å slutte(s)
5.2 
avtale, kontrakt om bortfrakting (av fartøy)
; fraktslutning
6 
det å slutte
; det å utlede en dom, konklusjon av en eller flere andre dommer eller premisser i samsvar med reglene for logisk tenkning
; konklusjon
1 
mest i sammensetninger
 det å slutte(s)
 | jf. inneslutning
2 
det å slutte(s)
 | jf. oppslutning, tilslutning
EKSEMPLER
  • slutning av en kjede
  • slutning av en strøm
3 
det å slutte(s)
3.1 
avsluttende parti, komponent
; endeparti av byggverk e.l.
EKSEMPEL
  • slutningen av et kor
     | jf. kor
4 
det å slutte(s)
; fullførelse
; avslutning
; slutt
UTTRYKK
til slutning
foreldet
 som avslutning
; til sist
; til slutt
  • [han] gjæsted Bretland, Valland, ja selv Blaaland; til slutning hærjed han paa Sikiløi
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 289)
4.1 
endelig oppgjør, avslutning av bo, skifte e.l.
4.2 
sjelden
 endelig utfall
; resultat
4.3 
siste del eller avsnitt (særlig av fremstilling, fortelling, bok, musikkstykke eller av tidsrom)
; slutt
 | jf. ende
EKSEMPLER
  • slutningen av en avisartikkel
  • slutningen av et drama, en roman
SITATER
  • en julaften i slutningen af forrige århundrede
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 305)
  • det var en eftermiddag henimod slutningen af marts maaned
     (Rudolf Muus Kristianialuft II 36 1893)
  • der var noget bønligt i brevets slutning, som overbeviste Knut Gribb
     (Lys og Skygge 1908/nr. 6/2 Kristian F. Biller)
     | fra fortellingen «Dødningeuhret»
5 
det å slutte(s)
 | jf. fredsslutning
5.1 
sjøfart, handel
 det å slutte(s)
5.2 
avtale, kontrakt om bortfrakting (av fartøy)
; fraktslutning
SITAT
  • slutningene fra La Plata har iår ligget over fjorårets
     (Morgenbladet 1932/204/6/1)
6 
det å slutte
; det å utlede en dom, konklusjon av en eller flere andre dommer eller premisser i samsvar med reglene for logisk tenkning
; konklusjon
EKSEMPLER
  • de kom til den slutning at mannen måtte være gal
  • dra, trekke en slutning
  • induktive og deduktive slutninger
  • en logisk slutning
SITATER
  • den gamle filosofs fryd ved at trække slutninger og sige ergo
     (Nils Kjær Essays 77 1895)
  • af alt dette drog almuen den slutning, at mester Jon var dømt uskyldig
     (Henrik Ibsen Samlede verker XV 306)
  • hvilke slutninger vil man uddrage af den kendsgærning, at De gav ham den?
     (Henrik Ibsen Hedda Gabler 231 1890)
  • resten av bildet … kullkaster en slik slutning
     (Jan Wiese Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede 28 1990)
  • ut fra en slik ytre vurdering kan det ikke trekkes særlig vidtgående kulturhistoriske slutninger
     (Margit Harsson Stein LBK 2000)
  • jeg ville ikke trekke forhastede slutninger, det kunne straffe seg
     (Peter Serck Natten LBK 2010)
  • for tidlig å trekke sikre slutninger
     (Knut Faldbakken Ormens år 92 1993)
  • en svært begavet forsker, med presise analyser og overraskende slutninger
     (Mattis Øybø Alle ting skinner LBK 2003)