komet
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; kometen, kometer 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kometen
ubestemt form flertall
kometer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kome:´t]
ETYMOLOGI
fra latin (stella) cometa, fra gresk (aster) kometes '(stjerne) med hår', avledet av kome 'hår'
BETYDNING OG BRUK
1
astronomi
himmellegeme som tilhører solsystemet, består av hode
(en kjerne omgitt av skyaktig stoff) og én eller flere haler (støv,
partikler)
SITATER
-
ha! Jeg skal lyse for det sjunkne Roma, og flamme i cometens rædselsglands
-
det var et sælsomt liv! en sælsom skjæbne, kometens lig, der flygtig kom og svandt!
-
tågen letter og kometen viser sig rød og skinnende i den disige luft
-
en komet er som en skitten snøball, og består i hovedsak av frossent vann, støv og steinpartikler(Aftenposten 11.01.2004/4)
-
i starten av andre omgang kom Ada som en komet inn i boksen og nikket ballen rett i nettet(Halvor Mjaugedal Historien om Ada Hegerberg 71 2023)| jf. boks
2
overført
en som raskt oppnår berømmelse
| jf. stjerneskudd
SITATER
-
[Robert Schumann] har været en komet uden hale, men ikke destomindre en af de mærkeligste kometer på kunstens himmel
-
fjorårets komet, sensasjonsmann og eventyrer: [skøyteløperen] André Kouprianoff
-
det bekymret ham at de nye kometene … øvde så mye … for hvis man skulle kunne formidle noe vesentlig som pianist, trengte man også så mange andre erfaringer enn å utforske selve instrumentet
-
butikken [ble] kåret til «årets komet» i en intern Coop-kåring(Nordlys 06.11.2023/6)
3
muntlig, sjelden
hårreisende bommert (forsnakkelse)
SITAT
-
præsten staar der i fuldt dagslys og har begaat kometen(Knut Hamsun Samlede romaner II 248)