Det Norske Akademis Ordbok

"fast stilling"

18 treff

  • eustasi

    substantiv global havnivåendring ...
  • ordinarius

    adjektiv regulær ...
  • ukelønning

    substantiv lønn for en uke ...
  • dietetiker

    substantiv lege som er spesialist i dietetikk ...
  • ordinarius

    substantiv geistlig embetsmann (ofte biskop) som har kirkelig jurisdiksjon over et visst område (stift), professor i fast stilling, leder for skoleklasse ...
  • fastlanser

    substantiv yrkesutøver som ikke har fast stilling, men har faste oppdrag i en bestemt virksomhet, især et medietiltak ...
  • gasje

    substantiv lønn, i alminnelighet beregnet pr. år for en person i fast stilling jf. månedsgasje, årsgasje ...
  • ansatt

    adjektiv som har (fast) stilling (i en bedrift, organisasjon e.l.) ...
  • deprivasjon

    substantiv tap, berøvelse av eller mangel på evne, egenskap, ressurser, midler e.l. ...
  • livsledsager

    substantiv ektefelle ...
  • engasjere

    verb (ved kontrakt) ansette i en lønnet, men ikke fast stilling, by opp til dans, delta, engasjere fienden ...
  • hjemmeværende

    adjektiv som bor, oppholder seg hjemme (i hjemmet, på gården, i hjemlandet), som (uten bestemt fast stilling) bor hjemme, hos foreldrene som er hjemme og utfører oppgavene d...
  • lønn

    substantiv belønning, (mer eller mindre) avtalemessig bestemt betaling for arbeid i (mer eller mindre) fast stilling ...
  • ansette

    verb sette på eller imot, føre eller skyve (et prosjektil) raskt og hardt inn i en kanon, så føringsbåndet biter seg fast, stivhale, stramme (tau, sær...
  • fersk

    adjektiv ny(laget), som er i sin opprinnelige tilstand, nyervervet (og lite tilpasset eller rotfestet), som ennå ikke har satt seg uerfaren, som ikke er salt ...
  • fortelle

    verb gi en muntlig, enkel fremstilling av, jf. berette, nedtegne, skrive en fortelling, skildring, episk si, signalisere vitne om ...
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...

Viser treff 1 til 18 av 18 totalt