ordinarius
adjektiv
BØYNINGubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[år-dina:´rius]
ETYMOLOGI
fra latin ordinarius 'regulær, sedvanlig, regelmessig', til ordo; se orden; jf. ordinarius (substantiv) og ordinarium
BETYDNING OG BRUK
regulær
; fast
UTTRYKK
professor ordinarius
især om tyske forhold
(tittel for) professor i fast stilling