deprivasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; deprivasjonen, deprivasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
deprivasjonen
ubestemt form flertall
deprivasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[deprivaʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin deprivatio (genitiv deprivationis), verbalsubstantiv til deprivare, jf. deprivere
BETYDNING OG BRUK
fagspråk
tap, berøvelse av eller mangel på evne, egenskap, ressurser,
midler e.l.
; det å deprivere(s) eller
være deprivert
SITATER
-
seksuell underernæring (deprivasjon)
-
[psykologiske] forsøk med sensorisk deprivasjon. Sensorisk deprivasjon betyr å være berøvet alle sanseinntrykk så langt som mulig: total isolasjon i mørkt, stille rom, middels temperatur, fast stilling på mykt underlag
-
samfunnsforskerne bruker «relativ deprivasjon» for å beskrive om man blir «hengende etter» i forhold til andre