Det Norske Akademis Ordbok

"eget hjem"

25 treff

  • hjemmekjent

    adjektiv som kjenner forholdene (på et bestemt sted eller område) så godt som i sitt eget hjem, på sitt hjemsted jf. lommekjent ...
  • merkunderlig

    adjektiv merkelig ...
  • hjemmevideo

    substantiv amatøropptak gjort i hjemmet, (utstyr til å vise) film som kan sees i eget hjem jf. hjemmekino og kinofilm ...
  • bilmerke

    substantiv navn på biler (i forskjellige modeller) fremstilt av en bestemt produsent og med visse fellestrekk jf. merke ...
  • hjemmearbeidende

    adjektiv som har husarbeid i eget hjem som syssel (og ikke er i lønnet arbeid), som arbeider i hjemlandet (og ikke utenlands som korrespondent) ...
  • paramilitær

    adjektiv som ikke tilhører de regulære, normalt utdannede styrker ...
  • rådig

    adjektiv sterk, som (selv) styrer, rår, er herre jf. egenrådig, selvrådig ...
  • stilbrudd

    substantiv brudd, uharmonisk skifte av stil innenfor kunstnerisk verk eller fremstilling, brudd, skifte, markert overgang eller avbrytelse i stilutvikling ...
  • bofast

    adjektiv som har fast bosted (og ikke er nomade), som har etablert seg og har eget hjem ...
  • grid

    substantiv tilhold som en person uten eget hjem har hos en annen, med den personlige sikkerhet og beskyttelse som dermed følger, foreløpig tilsagn om personlig sikkerhet og fred s...
  • uryddighet

    substantiv det å være uryddig, det å være uryddig, manglende orden når det gjelder å etterleve prinsipper, følge regler o.l. ...
  • arne

    substantiv åre, hjem ...
  • eggeskall

    substantiv kalkskall som omgir et egg, især fra fugl, høns ...
  • hjem

    substantiv bolig (oftest med tilhørende utstyr, innbo) for person, familie, husstand, især som ramme om familieliv, privatliv, (mindre) våningshus, bolighus (også med ta...
  • familie

    substantiv husholdning med to eller flere medlemmer, især om foreldre og barn, også om dyr jf. kjernefamilie, storfamilie, personer knyttet sammen gjennom slektskap, ekteskap eller a...
  • flytte

    verb føre (noe) fra ett sted til et annet, bevege seg skifte bolig, oppholdssted, reise fra sted til sted skifte tjeneste, stilling e.l. ...
  • disk

    substantiv skive til å spise mat fra, jf. sølvdisk, tallerken som man tar hostien av ved altergang, bord som man spiser ved, langt, skrankelignende bord i butikk, restaurant o.l....
  • stilling

    substantiv det å stille(s) (på et bestemt sted eller på en bestemt måte), det å stille en annen i sitt sted, som stedfortreder, det å stille(s), sette(s) opp,...
  • hjemme

    adverb i hjemmet, i hjemlandet, på hjemmebane, det sted man kommer fra ...
  • tro

    substantiv forsikring, løfte (om troskap), løfte om troskap i kjærlighetsforhold, ekteskap, tillit (til), det å kunne stoles på god tro, ond trodet å tro, ...
  • bord

    substantiv langt trestykke (tynnere enn planke) saget av en tømmerstokk på langs, ifølge Norsk standard i dimensjoner fra 12 x 98 mm til 32 x 225 mm, skipsside, jf. babord,...
  • vegg

    substantiv loddrett bygningsdel som danner side (sidekonstruksjon eller sideflate) i bygning eller i rom, gang e.l., jf. mur og sammensetninger som husvegg, stuevegg, kirkevegg, yttervegg, side...
  • sin

    determinativ (possessiv); tradisjonelt: eiendomspronomen jf. din, min, familien, slekten med (et bestemt) navn, ...
  • herre

    substantiv mann av fornem stand eller av høy (verdslig eller geistlig) rang, Deres Majestet jf. sammensetninger som herremann, friherre, domherre, rådsherre, person (særlig ma...
  • i

    preposisjon, adverb med hensyn til, i form av, i overensstemmelse med, i en tilstand av, gjort av, talt, målt i en bestemt måleenhet, valuta e.l., hos, til, like etter, i ett med, igjen, ...

Viser treff 1 til 25 av 25 totalt