Det Norske Akademis Ordbok

rådig

rådig 
adjektiv
MODERAT BOKMÅLrådig
nøytrum
rådig
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rå:`di]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt ráðigr 'klok', avledet av råd eller råde; jf. rådighet
BETYDNING OG BRUK
1 
arkaiserende
 sterk
; mektig
SITAT
  • raadige, raske Ríg
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 93 1899)
2 
foreldet
 som (selv) styrer, rår, er herre
 | jf. egenrådig, selvrådig
SITAT
UTTRYKK
være rådig over noe
 | være noe rådig
1 
kunne bruke, disponere
; ha rett til
  • [budeia] var raadig over rummet
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 123 1858)
2 
overført
 være herre over (særlig følelser, tanker e.l.)