Det Norske Akademis Ordbok

"egen vilje"

20 treff

  • helvetesredsel

    substantiv redsel for helvete og helvetes pinsler ...
  • synergisme

    substantiv lære som går ut på at mennesket med sin egen vilje må samarbeide med den guddommelige nåde for å vinne frelse, samvirke mellom flere kroppsdeler e...
  • dørterskel

    substantiv dørstokk ...
  • egenvillig

    adjektiv av egen vilje, jf. egenvilje, egenrådig ...
  • skjebnebestemmelse

    substantiv det som er (forut)bestemt til å skje (av tenkte høyere eller ukjente makter) og ikke kan endres ved egen vilje, innsats ...
  • klosterkirke

    substantiv kirke som hører til et kloster, en kommunitet til forskjell fra sognekirke ...
  • egenrådig

    adjektiv som vil bestemme alene jf. selvrådig ...
  • selvdisiplin

    substantiv disiplin som man viser, har over seg selv, sin egen vilje ...
  • selvrådig

    adjektiv selvstendig, som vil råde, styre seg selv jf. egenrådig, gjenstridig ...
  • godvillig

    adverb av egen vilje, uten å gjøre motstand ...
  • pikaro

    substantiv hovedperson i pikareskroman ...
  • vedvarenhet

    substantiv (uforandret) varighet av tilstand eller forhold ...
  • initiativ

    substantiv første, innledende skritt for å få noe i stand, jf. forslag, trang, evne til å få noe i gang ...
  • ærbar

    adjektiv (vel) ansett, ærlig, oppriktig og ordentligdydig jf. ære ...
  • miste

    verb bli skilt ved (mot egen vilje), ikke kunne holde fast på (noe man har sin oppmerksomhet rettet mot) (midlertidig eller permanent) bli, være avskåret fra samvær...
  • røpe

    verb på forrædersk vis avsløre, gjøre kjent (noen som vil være skjult eller ønsker å forbli ukjent), gjøre kjent, åpenbare, angi (...
  • tvinge

    verb med fysisk kraft (og under overvinnelse av motstand) trykke, presse, skyve, bøye e.l., presse seg, pine seg (frem, inn i, gjennom noe) med makt, trusler, overtalelser (og under...
  • skjebne

    substantiv det som er (forut)bestemt til å skje (av tenkte høyere eller ukjente makter) og ikke kan endres ved egen vilje, innsats, det som skjer eller skal skje med noe(n), (mennes...
  • følge

    verb bevege seg, ferdes i selskap med (især en person), opptre, forekomme sammen med, holde blikket festet på, ledsage (kvinne, jente) med beskyttende eller romantisk hensikt, ...
  • vilje

    substantiv bud, styrende kraft eller myndighet i en persons liv, (nasjons, samfunnsklasses, sosial gruppes) ønske, mening, krav (i en bestemt sak) (medfødt, naturlig) drivkraft, tr...

Viser treff 1 til 20 av 20 totalt