Det Norske Akademis Ordbok

vedvarenhet

vedvarenhet 
substantiv
Informasjon
BØYNINGen; vedvarenheten
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
vedvarenheten
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av vedvarende med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
litterært
 (uforandret) varighet av tilstand eller forhold
; det å være vedvarende
SITATER
  • finder I blandt os nogen, der [vil kunne] træde i Knut Alfsøns sted, og give den ved ham reiste opstand vedvarenhed og styrke?
     (Andreas Munch Billeder fra Nord og Syd 30 1849)
  • Claudel tillegger sanseerfaringene av de enkelte former en grad av vedvarenhet som mange filosofer i nyere tid ikke vil tillegge dem
     (Truls Winther Paul Claudel og det skapende ord 88 1975)
  • glørne i peisen er ved å slukne og … skinner [allikevel] med en vedvarenhet som om de var i besittelse av en egen vilje
     (Peter Serck Sarkofag 75 1999)