Det Norske Akademis Ordbok

egenvillig

egenvillig 
adjektiv
ETYMOLOGI
første ledd egen; jf. tysk eigenwillig
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært, sjelden
 av egen vilje
 | jf. egenvilje
SITAT
  • kan du tænke at dere to børn har faat nogen ret efter loven, fordi om dere har gaat i seng sammen, egenvillig … uten lysning ved kirken
     (Sigrid Undset Olav Audunssøn i Hestviken I 126 1925)
2 
litterært, sjelden
 egenrådig
; selvrådig
SITAT
  • [Ernst Bloch] gjennomgår … kristendommens idehistorie så genialt egenvillig at han overalt gir nye perspektiver
     (Trond Berg Eriksen Egne veier 320 1997)