BETYDNING OG BRUK
1
sjelden
selvstendig
; uavhengig
SITAT
-
siden sagatiden forekomme [de nasjonale elementer] intetsteds ganske rene og selvraadige førend i vor tidsalder
2
som vil råde, styre seg selv
; som bare vil følge sin egen vilje
| jf. egenrådig, gjenstridig
SITATER
-
han var med aarene blit mere og mere envis og selvraadig
-
et selvraadigt borgerskabs opposition mod embedsmagten
-
ho Benna er nokså sjølrådig