Det Norske Akademis Ordbok

synergisme

synergisme 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; synergismen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
synergismen
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[synærgi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til gresk synergia, se synergi; jf. suffikset -isme
BETYDNING OG BRUK
teologi
 lære som går ut på at mennesket med sin egen vilje må samarbeide med den guddommelige nåde for å vinne frelse
anatomi
 samvirke mellom flere kroppsdeler eller kroppsfunksjoner, især muskler, organer
 | til forskjell fra antagonisme
kjemi
 økt effekt ved samvirke, f.eks. mellom kjemiske forbindelser eller mellom mikroorganismer
 | til forskjell fra antagonisme