Det Norske Akademis Ordbok

"dansk-norske"

54 treff

  • dansk-norsk

    adjektiv som hører til, er felles for Danmark og Norge, som er en blanding av dansk og norsksom gjelder eller tilhører dansk-norsk ...
  • riksadmiral

    substantiv øverste sjef for den dansk-norske flåten ...
  • bondeferd

    substantiv en bondes klagereise til den dansk-norske kongen ...
  • reisedaler

    substantiv kurantdaler utmyntet for de dansk-norske kongers reiser i Norge ...
  • høyhetsrett

    substantiv overhøyhetsrett ...
  • geheimeråd

    substantiv kongelig embetsmann som ikke var riksråd, medlem av geheimekonseil medlem av kongelig eller fyrstelig råd, høy ærestittel (som gav rang av første rang...
  • geheimestatsråd

    substantiv dansk-norske og danske kongers regjeringsråd 1772–1866 ...
  • kanselliråd

    substantiv høyere embetsmann i kanselliet ...
  • hovedstraffeanstalt

    substantiv særlig stor eller viktig straffeanstalt ...
  • hovedskikkelse

    substantiv fremtredende, viktig skikkelse ...
  • elefantridder

    substantiv ridder av Elefantordenen (Danmarks fornemste ridderorden) ...
  • regjeringskommisjon

    substantiv kommisjon som (midlertidig) utøver regjeringsmyndigheten på en annens (især en regents) vegne ...
  • vekselkurs

    substantiv kurs på veksel som lyder på utenlandsk valuta ...
  • geheimekonseil

    substantiv kongens regjeringsråd 1670–1770 ...
  • rentemester

    substantiv embetsmann med ansvar for statens regnskaper ...
  • tilfløde

    substantiv tilløp ...
  • geheimestatsminister

    substantiv medlem av geheimestatsrådet jf. geheimestatsråd ...
  • månedsløytnant

    substantiv midlertidig ansatt løytnant (oftest bare for den tid en krig stod på) jf. reserveløytnant ...
  • geheimeetatsråd

    substantiv ærestittel (som gav rang av annen rangklasse) ...
  • borgrett

    substantiv domstol ved fyrstelig eller adelig borg som dømmer i saker som gjelder borgherrens underordnede på slottet, domstol ved det dansk-norske hoff som dømmer i saker a...
  • veledel

    adjektiv som er av fornem (adelig) byrd jf. velbyrdig ...
  • geheim

    adjektiv hemmelig, jf. geheimeråd, geheimeetatsråd, geheimekabinett, geheimekonseil, geheimestatsminister, geheimestatsråd ...
  • fellesmonarki

    substantiv monarki felles for to, flere stater jf. felleskongedømme ...
  • geheimekonferensråd

    substantiv tittel som gav rang av første rangklasse og hvis innehaver ble kalt eksellense (excellense) jf. geheimeråd ...
  • knudsensk

    adjektiv som gjelder eller skriver seg fra Knud Knudsen ...
  • geheimekabinett

    substantiv geheimekonseil, avtrede ...
  • nøkkelfigur

    substantiv person som spiller en sentral og avgjørende rolle (i en sammenheng) ...
  • krontinn

    substantiv tinn av middels kvalitet, legering med ca. 20 % bly til forskjell fra engelsk tinn og manggods ...
  • manggods

    substantiv dårligste tinnkvalitet, legering med ca. 35 % bly til forskjell fra engelsk tinn og krontinn ...
  • landemot

    substantiv møte for et stift, hvor stiftsamtmann, biskop og stiftets proster behandlet og dømte i saker som hørte inn under geistlig myndighet ...
  • helstat

    substantiv stat som består av flere delvis selvstendige statsdeler med felles forfatning for felles anliggender til forskjell fra forbundsstat ...
  • holbergsk

    adjektiv som har med Ludvig Holbergs skrifter å gjøre ...
  • litteraturspråk

    substantiv skrevet språk, skjønnlitterært språk ...
  • gåtefullhet

    substantiv det å være gåtefull, noe gåtefullt, mystisk ...
  • tvillingrike

    substantiv hvert av to (likestilte) riker styrt av ett statsoverhode (særlig brukt om Danmark og Norge i tiden 1660–1814) ...
  • felleslitteratur

    substantiv den felles litteratur for Danmark og Norge i unionstiden, litteratur som er felles for flere (nærstående) kulturer, folk, land ...
  • spesidaler

    substantiv myntenhet fra 1816 til 1874 (tilsvarende 120 skilling), myntenhet fra 1600-tallet til slutten på den dansk-norske unionen ...
  • tidligmoderne

    adjektiv som har å gjøre med tidligmoderne tid ...
  • skipper

    substantiv fører av (mindre) (handels)fartøy jf. kaptein, skipsfører ...
  • deform

    adjektiv misformet ...
  • kannestøper

    substantiv tinnstøper, ikke sakkyndig person som selvsikkert utbrer seg om et (politisk) emne jf. kannestøperi ...
  • håndfestning

    substantiv dokument som fastsetter en valgt konges plikter overfor undersåttene (især overfor riksrådet og de høyere stender), og som kongen må signere før ...
  • enevelde

    substantiv monarkisk styreform hvor all makt er samlet hos kongen, det å styre, råde, bestemme (over noe) alene, uten at andre har innflytelsegruppe som har makten, styringen alene ...
  • gjenopprette

    verb opprette på ny, gjøre (noe) godt igjen, bringe (noen) tilbake i gammel anseelse (idet han eller hun får oppreisning) ...
  • imperativ

    adjektiv som inneholder et påbud ...
  • målstrev

    substantiv nasjonal språklig bestrebelse, kamp (især for landsmålet, nynorsken) jf. målreisning ...
  • distingvere

    verb skjelne, skille (mellom), skille ut, skille seg ut ...
  • fellesmarked

    substantiv marked som utgjøres av to eller flere land, områder e.l., handelsområde som består av flere land forbundet i en tollunion som omfatter (en del av) handelen m...
  • gesandt

    substantiv ambassadør, sendebud ...
  • tinn

    substantiv sølvhvitt og bløtt, metallisk grunnstoff, brukt i legering (særlig sammen med kobber i bronse) eller ulegert til bl.a. prydgjenstander og bruksgjenstander, til ele...
  • riksmål

    substantiv riksspråk, offisiell språkform utviklet i Norge på 1800- og 1900-tallet med utgangspunkt i den dansk-norske språktradisjon (dansk skrift og norsk tale) og ret...
  • kompani

    substantiv selskap, krets av personer som (stadig) er sammen, tropp av opptredende (dansere, skuespillere e.l.) handels-, forretningsfellesskap, handelshus, handelsselskap, firma med flere medei...
  • ruin

    substantiv (rest av) sammenstyrtet byggverk eller bygningsmasse, ussel, verdiløs rest av noe som opprinnelig var større eller bedre, (økonomisk) ødeleggelse, underg...
  • soldat

    substantiv person som gjør militær tjeneste, er medlem i et forsvar, særlig som menig, menig medlem av Frelsesarméen, maur eller termitt med kraftige kjever (som vokt...

Viser treff 1 til 54 av 54 totalt