Det Norske Akademis Ordbok

gåtefullhet

gåtefullhet 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; gåtefullheten, gåtefullheter
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
gåtefullheten
ubestemt form flertall
gåtefullheter
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av gåtefull med suffikset -het
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være gåtefull
SITATER
  • herr Karl betraktet henne med øyne som fikk et drag av tungsinn og gåtefullhet
     (Sissel Lange-Nielsen Kjærlighetshoffet 173 1991)
  • ivrige Anniken kjørte videre på sitt yndlingsspor: tilværelsens gåtefullhet
     (Ebba Haslund Fra mitt Stromboli 112 1991)
  • boken handler om sin egen gåtefullhet
     (Thure Erik Lund Uranophilia LBK 2005)
2 
noe gåtefullt, mystisk
SITATER
  • [rådstuens] formodede skumle gådefuldheder
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 308)
  • kong Christian II er den dansk-norske kongen som det hefter de mange gåtefullheter ved
     (Aftenposten 01.06.1999/17)