Det Norske Akademis Ordbok

riksmål

riksmål 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLet
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
første ledd riks-; annet ledd mål; i denne betydningen først brukt av Knud Knudsen i 1883, i denne betydningen først brukt i 1890-årene av Bjørnstjerne Bjørnson
BETYDNING OG BRUK
SITATER
inntil 1938
 offisiell språkform utviklet i Norge på 1800- og 1900-tallet med utgangspunkt i den dansk-norske språktradisjon (dansk skrift og norsk tale) og rettskrivningsreformer i norsk retning i 1907 og 1917
 | jf. bokmål
SITATER
  • der klinger en seierssang for vort rigsmaal over hver damper som stævner ind i den stille fjord, over hvert jernbanetog som sprænger sig vei frem i den afstængte dal
     (Sophus Bugge Populær-videnskabelige foredrag 115 1907)
  • de to lærebøkene er skrevet på et kultivert riksmål
     (Naturen 1968/121)
  • den undergraving av riksmålet som har funnet sted i den norske skole
     (Ebba Haslund Født til klovn 58 1977)
  • troen markerte [baptistene] stillferdig ved å tale om alle ting på kirkens og Bokens riksmål
     (Karin Sveen Klassereise 189–190 2000)
2.1 
etter 1938
 ikke offisiell norsk skriftnorm som med utgangspunkt i 1917-rettskrivningens moderate versjon blir fastlagt og hevdet av riksmålsbevegelsen
SITATER
  • jf. boktittel
     
    Riksmål og moderat bokmål
     (Brynjulv Bleken 1973)
  • jf. boktittel
     
    Riksmål og liberalisert bokmål
     (Brynjulv Bleken 1980)
talespråk som er nøytralt i forhold til dialekter, og som samsvarer med eller ligger nær opp til det skrevne riksmålet
 | jf. rikse
EKSEMPEL
  • tale et ledig og formsikkert riksmål