Det Norske Akademis Ordbok

enevelde

enevelde 
substantiv
ETYMOLOGI
dansk form enevælde, dannet på 1700-tallet, første ledd ene; se ene-; annet ledd velde; jf. velde; jf. norrønt einvald 'enemakt'
BETYDNING OG BRUK
1 
monarkisk styreform hvor all makt er samlet hos kongen
; absolutisme
EKSEMPEL
  • eneveldet ble innført i Danmark-Norge i 1660
SITATER
  • eneveldet og staten oppsto parallelt som begreper og historiske realiteter i den tidligmoderne perioden
     (Ellen Krefting Vestens idéhistorie 3 108 2012)
     | jf. tidligmoderne
  • det dansk-norske eneveldet var en streng religiøs enhetskultur
     (Trygve Riiser Gundersen Haugianerne 145 2022)
UTTRYKK
opplyst enevelde
se opplyst
2 
overført, ofte nedsettende
 det å styre, råde, bestemme (over noe) alene, uten at andre har innflytelse
; (utøvelse av) eneherredømme, enerådighet
EKSEMPEL
  • healing og naturmedisin kontra det skolemedisinske enevelde
SITATER
  • det parlamentariske enevelde mangler i sørgelig grad evnen til selvfornyelse
     (Samtiden 1929/413 Per Rygh)
  • foreldrene hans drev i media i radioens enevelde
     (John Ege Dominoklubben LBK 1995)
2.1 
sjelden
 gruppe som har makten, styringen alene
SITAT
  • forvaltningen av byens utvikling er i stor grad overlatt til et kulturpolitisk enevelde på noen få personer
     (fvn.no (Fædrelandsvennen) 14.03.2005)