håndfestning
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; håndfestningen, håndfestninger 
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
håndfestningen
ubestemt form flertall
håndfestninger
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
jf. norrønt handfesting 'løfte (om ekteskap) stadfestet med håndslag' og handfestning 'sikkerhet' (til handfesta 'love ved håndslag') og middelnedertysk hantvesteninge, hantvestinge, hantveste '(signering av) sikkerhetsdokument'
BETYDNING OG BRUK
1
om dansk-norske forhold før innføringen av eneveldet
i 1660
dokument som fastsetter en valgt konges plikter overfor
undersåttene (især overfor riksrådet og de høyere stender), og som
kongen må signere før kroningen
SITATER
-
Christian [I] ilede med at give en meget lovende haandfæstning(Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,2 266)
-
en håndfestning vingeklipper [dronning Margretes] makt og innskjerper adelens, borgernes og bøndenes gamle rettigheter
-
vilkårene for kongens makt ble satt av riksrådet i håndfestningen, en signert avtale mellom kongen og riksrådet(Hege Faust et al. Grunnbok i historie 127 2021)
2
sjelden
(høytidelig) løfte
SITAT
-
[kommandørinnen] havde lovet sig selv ikke at tillade Cecilie at gifte sig, før hun var over de tyve. [Nå er hun ikke lenger] saa ivrig paa den haandfæstning