Det Norske Akademis Ordbok

skipper

skipper 
substantiv
BØYNINGen; skipperen, skippere
UTTALE[ʃi´p:ər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk schipper, schippere 'eier og fører av et skip'
BETYDNING OG BRUK
fører av (mindre) (handels)fartøy
 | jf. kaptein, skipsfører
SITATER
  • tage hyre hos en fattig, simpel skipper
     (Jonas Lie Rutland 47 1880)
  • jf. romantittelen
     
    Skipper Worse
     (Alexander L. Kielland 1882)
  • i uker talte ingen om annet æn sine forretninger, og hvilke skippere var ærlige, og hvilke var procent-tyve
     (Bjørnstjerne Bjørnson Det flager i byen og paa havnen 211 1884)
  • på den båten var det en skipper som var en nærig hund
     (Aksel Sandemose En sjømann går i land 25 1931)
  • minst en av dere kommer til å spy i løpet av turen, sa skipperen og smilte aldri så lite ondskapsfullt
     (Tove Nilsen Skrivefest 178 2005)
UTTRYKK
kongelig skipper
sjømilitærvesen, om eldre forhold
 (tittel for) person i den dansk-norske marinen med stilling mellom offiser og underoffiser