Det Norske Akademis Ordbok

"undre seg"

16 treff

  • blåundre

    verb undre (seg) sterkt (på, over noe) ...
  • bleeding

    substantiv den egenskap ved (dongeri)stoff at det farger kraftig av, blør ved vask ...
  • undersom

    adjektiv undrende, som man kan undre seg over ...
  • storlig

    adverb i svært høy grad, stor ...
  • refleksiv

    adjektiv som viser tilbake til og representerer setningens grammatiske og/eller logiske subjekt, som ved sin form (i nordiske språk ved endelsene -s, -st) eller sammen med et pronomen u...
  • undring

    substantiv det å undre seg, undres ...
  • sluttstein

    substantiv øverste midtstein i murt bue eller hvelving, noe som avslutter, fullender et (større) arbeid, en virksomhet, utvikling e.l. ...
  • forunderlig

    adjektiv som man må undre seg over ...
  • forundre

    verb forbause, fylt med undring undre seg ...
  • utebli

    verb ikke komme til avtalt møte, unnlate å møte i retten ikke inntreffe (som ventet) ...
  • undres

    verb synes at noe er underlig, merkelig, være nysgjerrig etter å vite, forundre ...
  • mirakel

    substantiv uforklarlig eller overnaturlig hendelse, overnaturlig hendelse som blir forstått som Guds direkte virke på jorden (eventuelt på, via en helgens forbønn), vid...
  • undre

    verb få til å stusse, være full av forundring, forbauselse, være full av forundring gjerne skulle vite ...
  • alt

    adverb helt, alt etter, alt etter som, alt iblant, alt imellom, alt imens, alt mens, alt med, alt mer, alt siden, alt som, alt som oftest, alt i ett, alt overveiendeuansett hvor mye, stad...
  • være

    verb oppholde seg, det å oppholde seg et sted, ankomme, jf. overvære, iværende, eksistere, finne sted, dreie seg om, forholde seg, forholde seg (slik), oppføre s...
  • til

    preposisjon, adverb mot, med tanke på, for, mot, av, i, i, i forbindelse med, når det gjelder, som, ved, ut over det som er nevnt, ...

Viser treff 1 til 16 av 16 totalt