refleksiv
adjektiv
MODERAT BOKMÅLrefleksivt 
nøytrum
refleksivt
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[re´fleksiv]
ETYMOLOGI
fra middelalderlatin reflexivus, til latin reflexus, perfektum
partisipp av reflectere; se reflektere og suffikset -iv
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk, om pronomen
som viser tilbake til og representerer setningens grammatiske
og/eller logiske subjekt
EKSEMPLER
-
i norsk er «seg» det refleksive pronomenet
-
personlige pronomener i avhengighetsform som «meg» og «deg» er brukt refleksivt i setninger som «jeg slo meg»
2
grammatikk, om verb, verbalform
som ved sin form (i nordiske språk ved endelsene -s, -st) eller sammen med et pronomen uttrykker
at objektet for handlingen er identisk med subjektet (f.eks. leges, undres, undre seg)