Det Norske Akademis Ordbok

sluttstein

sluttstein 
substantiv
VARIANTi denne betydningen sluttsten▵
ETYMOLOGI
sammensatt av slutt og stein; etter tysk Schlussstein, Schluss-stein
BETYDNING OG BRUK
1 
bygningsfag
 øverste midtstein i murt bue eller hvelving
SITATER
  • sluttstenene … som midt oppe i krysshvelvet samler alle ribbene
     (A-magasinet 19.03.1932/14 Eivind S. Engelstad)
  • Lina går … til jordkjelleren, der hun alltid må undre seg over sluttsteinen i buehvelvet
     (Per Qvale Tante Amerika 63 2016)
2 
overført
 noe som avslutter, fullender et (større) arbeid, en virksomhet, utvikling e.l.
SITATER
  • Synnøve Solbakken la slutstenen på vor nationale romantiks bygning
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger III)
     | fra Moltke Moes fortale
  • [Bjørneboe] insisterer på at Kleists død … var «den nødvendige sluttsten» på et liv fylt av nederlag
     (Tore Rem Født til frihet 103 2010)