Det Norske Akademis Ordbok

undre

Likt stavede oppslagsord
undre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLundret, undret, undring
preteritum
undret
perfektum partisipp
undret
verbalsubstantiv
undring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`ndrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt undra, avledet av under; se også undres, undring og undrende
BETYDNING OG BRUK
1 
få til å stusse
; gjøre forundret
; forbause
SITATER
  • det mig undrer, om mit spil ei du ofte fik at høre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,2 237)
  • det skulde ikke undre mig, om [Stensgård] kommer på thinget
     (Henrik Ibsen De unges forbund 177 1874)
  • kan det undre, at han blir møtt, som han blir det nu om dagen?
     (Morgenbladet 1933/340/3/5)
  • det kan ikke undre at den hvite mannen så ofte blir fordrukken i tropene, En svetter så voldsomt, og solen er hard
     (Aksel Sandemose Som et neshorn med hjernebetennelse 76 1972)
2 
være full av forundring, forbauselse
; forundre seg (over noe rart eller uforståelig)
SITATER
  • jeg har undret paa det stykke af landet helt fra skolebænken
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 136 1883)
  • dagen efter undred alle
     (Jacob B. Bull Folkelivsbilleder I 189 1904)
  • [de] undret, at han så pludselig … vilde flytte ind til Paris
     (Chr. Skredsvig Romaner og fortællinger I 255)
2.1 
refleksivt
 
undre seg
 ofte fulgt av preposisjonen over eller på
 være full av forundring
; forundre seg
SITATER
  • alle, jeg har talt med, undrer sig højlig
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 200)
  • han standser, undrer over synet sig
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II Tillæg 67)
  • alle roste ham [Jesus] og undret seg over nådeordene som kom fra hans munn
     (Luk 4,22)
  • jeg undrer mig over, at du ikke har spurgt om det før
     (Henrik Ibsen Vildanden 121 1884)
  • ikke at undre sig paa at vi nu er litt triste
     (Nils Collett Vogt Ned fra bjerget 1 1924)
     | ikke rart
  • jeg sluttet aldri å undre meg over menneskene, hvor sammensatte og uforutsigbare de var
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
2.1.1 
fundere, lure (på)
; være spent (på)
SITATER
  • tosken, som undred sig over, om fjeren ei veied et hundred
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,3 75)
  • undrer mig på, hvad jeg får at se over de høje fjælde?
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 69)
  • hva hadde hun og den døde hatt felles bortsett fra interessen for design, undret han seg
     (Kjell Ola Dahl Mannen i vinduet LBK 2001)
3 
gjerne skulle vite
; lure på
SITATER
  • veidemannen … er kommet ut på en lysning i skogen og undrer om det skulle fins en ledig stein å sitte på
     (Aksel Sandemose Alice Atkinson og hennes elskere 85 1949)
  • hvem er herr Mandel? Undret hun
     (Toril Brekke Gullrush LBK 2008)