Det Norske Akademis Ordbok

undres

undres 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLundres, undredes, undres
presens
undres
preteritum
undredes
perfektum partisipp
undres
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[u`ndrəs]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt undrast, til undra, se undre
BETYDNING OG BRUK
1 
synes at noe er underlig, merkelig
; være forundret, forbauset
; undre seg
SITATER
  • Selma ei skal undres ved kindens bleghed
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter I,1 25)
  • undres du ikke, Dagny, ved at finde mig levende her?
     (Henrik Ibsen Hærmændene på Helgeland (1873) 51)
  • man undres kanskje når gjennomsnittsmennesker får et usedvanlig begavet barn
     (Linda Lai Dømmekraft LBK 1999)
2 
ofte med preposisjonen på
 være nysgjerrig etter å vite
; spekulere (på)
; lure (på)
SITATER
  • jeg undres på, om ikke de to [Ellida Wangel og Arnholm] har et godt øje til hinanden
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 62 1888)
  • undres, hvor mange klokken er, jeg
     (Herman Colditz Kjærka 98 1888)
  • [han hadde] undres, om det ikke var hellefisk [som var på kroken]
     (Gabriel Scott Kilden 207 1918)
  • undres paa, om der er hændt no galt
     (Johan Bojer Samlede verker IV 19)
  • dialektalt
     
    vil du gå alt nå da? undters Gammelkari
     (Ove Arthur Ansteinsson Svartskogen 9 1913)
  • jeg undres på om kvinnene gjennom å fortelle livshistorien sin søkte å alminneliggjøre den og skape «alminnelige» ikoner av seg selv
     (Karin Sveen Klassereise 145 2000)
  • av og til undrer jeg om ikke ungdommen egentlig er en nokså grå og traurig periode i ens liv
     (Angell 2002 52 Dag Solstad 2002)
3 
litterært, sjelden
 forundre
; forbause
SITATER