Det Norske Akademis Ordbok

utebli

utebli 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLuteblivelse
verbalsubstantiv
uteblivelse
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
etter middelnedertysk ūtblīven, tysk ausbleiben; se også uteblivelse og uteblitt
BETYDNING OG BRUK
1 
om person
 ikke komme til avtalt møte
; ikke møte opp
KONSTRUKSJON
  • noen uteblir (fra noe)
SITATER
  • [ingen] musikkskjønner kan være bekjent av aa utebli naar … kvartetten næste gang spiller
     (Nationen 1933/54/3/5)
  • gjestene uteblir
     (Dagbladet 1938/160/7/5)
  • det var ikke første gang han uteble fra skolen
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
  • bare én eneste gang har han uteblitt fra sitt arbeid, og det var den dagen hans kjære kone skulle føres til graven
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
  • jeg unnlater … å ringe og melde avbud [til festen]; han skal få undre seg over hvorfor jeg uteblir
     (Peter Serck Anna Maria Harm LBK 2012)
1.1 
jus
 unnlate å møte i retten
2 
ikke inntreffe (som ventet)
KONSTRUKSJON
  • noe uteblir
EKSEMPEL
  • applausen uteble
SITATER
  • mod smerter hærder eder; thi de kunne ikke udeblive, da naturen er vor herre
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter V 269)
  • værtfolkene var elskværdige og dog udeblev den gode harmoni
     (Thomas Krag Ada Wilde 204 1896)
  • svaret udeblev heller ikke
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 265)
  • den revolution som udeblev
     (Aftenposten 1913/150/1/1–2 Nils Kjær)
  • morsmelka uteble, og Tora fikk tak i amme, en frodig bondepike
     (Arthur Omre Mikkelfanten 161 1955)
  • seansen gjentok seg med uteblivende entusiasme fra min side
     (Scruella de Ville Single 109 2000)
  • begeistringen uteble
     (Jan Kjærstad Tegn til kjærlighet 266 2002)
  • bensinprisen går opp og ned, men da literprisen nylig faretruende nærmet seg 12 kroner uteble ikke reaksjonene
     (Motor 2005/nr. 5 LBK)