Det Norske Akademis Ordbok

statene

40 treff

  • araberstat

    substantiv (nyere) arabisk stat i Midtøsten eller Nord-Afrika ...
  • veiatlas

    substantiv atlas med veikart jf. veibok ...
  • nyenglandsk

    adjektiv som gjelder, er typisk for Ny-England-statene i USA ...
  • indokineser

    substantiv person fra, innbygger av Indokina ...
  • togloffer

    substantiv person som reiser med tog over lengre strekninger og uten en fast plan ...
  • unionsstrid

    substantiv strid, konflikt mellom statene i en politisk union ...
  • østeuropeisk

    adjektiv som gjelder Øst-Europa og øst-europeere ...
  • forsvarsallianse

    substantiv militær allianse mellom to eller flere stater ...
  • hurtigmat

    substantiv mat som kan tilberedes og serveres raskt ...
  • sentralistisk

    adjektiv som bygger på eller praktiserer sentralisme, har en sterk sentralmakt ...
  • straffeleir

    substantiv leir (med kummerlige forhold) for (politiske) fanger jf. fangeleir ...
  • baltisk

    adjektiv som gjelder Baltikum ...
  • verdenspolitikk

    substantiv politikk som gjelder forholdet mellom statene, særlig stormaktene, i verden, politikk som gjelder (de fleste, viktigste) områdene over hele verden ...
  • våpenkappløp

    substantiv det at to eller flere rivaliserende stater stadig ruster opp for ikke å være militært svakere enn den andre eller de andre statene ...
  • bambusteppe

    substantiv grenselinjen og det politiske skillet mellom de kommunistiske og ikke-kommunistiske statene i Øst-Asia jf. jernteppe ...
  • tilsynsrett

    substantiv rett til å føre tilsyn, inspeksjon, kontroll ...
  • ekstremisme

    substantiv (politisk) ideologi eller handlemåte preget av ytterliggående holdninger jf. høyreekstremisme, venstreekstremisme ...
  • debitor

    substantiv skyldner til forskjell fra kreditor ...
  • observatør

    substantiv person som iakttar, holder utkikk, person (f.eks. militærperson, diplomat, pressemann) med overvåkende, kontrollerende oppgave ...
  • tvangsmiddel

    substantiv middel (vold, straffetrussel e.l.) brukt for å tvinge noen eller fremtvinge noe, rettslig foranstaltning som har til hensikt å fremtvinge oppfyllelsen av en forpliktelse ...
  • spesialutsending

    substantiv person, særlig diplomat, valgt (og trent) til et spesielt formål eller oppdrag på vegne av et land eller en organisasjon ...
  • konføderasjon

    substantiv forbund, (løs) sammenslutning av mer eller mindre selvstendige stater, til forskjell fra føderasjon, (mer eller mindre organisert) sammenslutning av foreninger, grupper...
  • ministerpresident

    substantiv regjeringssjef, jf. statsminister, tittel gitt Vidkun Quisling da han 01.02.1942 av den tyske rikskommissær ble innsatt som sjef for en såkalt nasjonal regjering ...
  • hellenisme

    substantiv hellensk kultur og ånd (slik den utviklet seg i statene i Aleksander den stores rike av greske og orientalske elementer), gresisme ...
  • byråkrati

    substantiv vidt forgrenet, hierarkisk (offentlig) administrasjonsapparat, hemmende, ineffektiv administrasjon embets- og tjenestemenn i et byråkrati, embetsmannsvelde ...
  • tyrkeri

    substantiv fremstilling, etterligning på kunst- eller bruksgjenstand av tyrkiske skikker, forhold, motiver, det å havne i nord-afrikansk fangenskap og/eller under osmansk herred&osl...
  • arvesynd

    substantiv menneskets syndige natur (som ifølge kristen teologi og tankegang er nedarvet fra Adam og Eva) jf. syndefall ...
  • privatperson

    substantiv person når han eller hun ikke er i tjeneste, på arbeid, enkeltperson som driver privat, til forskjell fra det offentlige, person slik han eller hun er privat jf. privatm...
  • latent

    adjektiv som ikke (ennå) trer klart frem ...
  • alliert

    adjektiv som er med i en allianse, medlem i allianseperson man er enig med ...
  • terror

    substantiv (trusler om) bruk av vold for å spre skrekk og frykt i en befolkning eller for å få bestemte krav oppfylt jf. terrorisme ...
  • annektere

    verb tilegne seg, erobre et område og erklære det for sitt, (urettmessig eller frekt) ta i besittelse, ta til seg ...
  • union

    substantiv sammenslutning, forbund, især av stater (hvor de enkelte medlemmene har større eller mindre grad av selvstendighet), jf. realunion, personalunion, tollunion, unionsflagg...
  • rek

    substantiv det å reke, det å reke, drive (særlig i vann) noe som driver omkring på (eller i) vannet, drivende åte eller smådyr i sjøen noe som er kaste...
  • kile

    substantiv redskap i form av et flatt, avlangt stykke metall, tre eller plast som er tykt i den ene enden og med en egg i den andre, særlig brukt til å spalte (eller feste) noe, kile...
  • aktiv

    adjektiv som handler, som deltar fullt ut i et arbeid eller en virksomhet, til forskjell fra passiv, som uttrykker en handling som (det grammatiske) subjektet utfører til forskjell fra...
  • politisk

    adjektiv som gjelder politikk ...
  • plass

    substantiv utvidet parti av en bys gatenett, frittliggende flatt område foran monumental bygning, åpent (innebygd) område som hører til en gård jf. torg, ubebygd a...
  • åpen

    adjektiv som ikke er lukket igjen (med stengsel eller dekke), med dør(er) som ikke er lukket (eller låst), som mangler én eller flere vegger, ikke tildekket, lukket igjen, ...
  • se

    verb gjennom øyet motta inntrykk av, ha, være utrustet med evne til å motta synsfornemmelser gjennom øyet, bli var, legge (positivt) merke til (noen), være ...

Viser treff 1 til 40 av 40 totalt