Det Norske Akademis Ordbok

debitor

debitor 
substantiv
BØYNINGen; debitoren, debitorer
UTTALE[de:´bitor]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin debitor, avledet av debere 'skylde'; jf. suffikset -tor
BETYDNING OG BRUK
jus, økonomi
 skyldner
 | til forskjell fra kreditor
SITATER
  • han [skal] 14 dage forud varsle vedkommende debitor om, at indkaldelse til forligelseskommission vil ske
     (Stavanger Amtstidende og Adresseavis 24.10.1884/3)
  • det er megen drik og usædelighet i amtet og en hel del slette debitorer
     (Johan Falkberget Bør Børson jr. 75 1920)
  • det forhold, at Statene, som før krigen var debitor overfor Europa, nu er den store kreditor
     (Aftenposten Aften 16.01.1926/6)
  • han er desperat. De er ganske harde mot debitorer
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 256 2000)