Det Norske Akademis Ordbok

rek

rek 
substantiv
BØYNINGet; reket
UTTALE[re:k]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til reke
BETYDNING OG BRUK
1 
det å reke
; farting
; renn
EKSEMPEL
  • det har vært et rek av folk her i dag
SITAT
  • [her] kunde [det aldri] bli gennemgang eller rek av turister
     (Hans E. Kinck Emigranter 3 1904)
UTTRYKK
på rek
uten mål og mening
  • [hunden] for paa rek dagstøtt nu til tisben længer ind i fjorden
     (Hans E. Kinck Flaggermus-vinger 97 1895)
     | var på farten
  • i de par siste årene hadde vi liksom bare vært på rek og rundskue
     (Nils Johan Rud En fremmed i speilet LBK 1993)
  • vi voksne satt rundt spisebordet ved kveldskaffen, Ingeborgs tre små prinsesser var ute på rek
     (Ragnhild Nilstun Min lange reise ender her LBK 2007)
på reken
på loffen
1.1 
det å reke, drive (særlig i vann)
 | jf. drift
SITATER
  • jf.
     
    vaate flôkers [skyers] rêk
     (Hans E. Kinck Paa Rindalslægret 30 1925)
  • han fandt [stokken] paa rek i sjøen
     (Hans E. Kinck Kirken brænder 172 1917)
     | i drift, drivende
2 
dialektalt
 noe som driver omkring på (eller i) vannet
2.1 
drivende åte eller smådyr i sjøen
SITAT
  • [ternen tar] en haandstikker eller et ræg
     (Gabriel Scott Kilden 70 1918)
3 
mest dialektalt
 noe som er kastet til side, vraket
; skrap
; avfall
SITAT
  • ræk fra anlæggene, skrap jernbanen hadde lagt efter sig paa hver station
     (Kristian Elster d.y. Bonde Veirskjæg 27 1930)
4 
dialektalt
 person som sendes hit og dit, som viljeløs ærendssvenn
SITAT