Det Norske Akademis Ordbok

ekstremisme

ekstremisme 
substantiv
BØYNINGen; ekstremismen
UTTALE[ekstremi´smə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
trolig innlånt, jf. fransk extrémisme, engelsk extremism; se ekstrem og -isme
BETYDNING OG BRUK
(politisk) ideologi eller handlemåte preget av ytterliggående holdninger
 | jf. høyreekstremisme, venstreekstremisme
SITATER
  • Marx’s ekstremisme og den linje den marxistiske tradisjon har fulgt siden
     (Farmand 1970/38/1)
  • i Norge er [vi] blitt forskånet for voldelig ekstremisme fra erke-kristelig hold
     (Jon Michelet Brev fra de troende LBK 2008)
  • flere av [de sentralasiatiske statene] frykter spredning av islamsk ekstremisme fra Afghanistan
     (Kai Eide Høyt spill om Afghanistan LBK 2010)
  • å ta til motmæle mot ekstremisme er å ta ansvar for fremtiden
     (Nora Dåsnes Ubesvart anrop 130 2021)