kile
substantiv
UTTALE[çi:`lə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
redskap i form av et flatt, avlangt stykke metall, tre
eller plast som er tykt i den ene enden og med en egg i den andre,
særlig brukt til å spalte (eller feste) noe
; blei
EKSEMPLER
-
drive inn en kile
-
sette en kile under døren så den holder seg åpen
SITATER
-
alt i september kunne Hitler se på militærkartene at Armé Sør skjøt som en kile fram mot Don
-
han [skrudde] inn to hasper og smidde en kile til hver, så vinduene ikke skulle slå i vinden når de sto åpne(Roy Jacobsen De usynlige LBK 2013)
1.1
kileformet (tre)stykke
til å feste jernet i en høvel
1.2
overført
noe som splitter, skaper splid
SITATER
-
ved å slå en kile inn i Knudsens Venstre … kunne Michelsen feire en aldri så liten seier i kampen mot Knudsen(Carl Emil Vogt Fridtjof Nansen LBK 2011)
-
de arabiske statene ville bruke oljen til å presse kiler mellom Israel og vesten
-
jeg er kimen til splid og kilen som presser seg inn … der det finnes den minste sprekk
2
(smalt) trekantet stykke, felt
EKSEMPEL
-
tomten danner en spiss kile
SITAT
-
kroppen er bleik, bortsett fra en brun kile fra halsen og et stykke ned på bringa der vårsola har sluppet til(Jon Michelet Den frosne kvinnen LBK 2001)
2.1
trekantet stykke tøy satt inn i et plagg for å gjøre det
videre
EKSEMPEL
-
sy inn en kile i buksen
SITAT
-
i dagevis satt hun og spretta fra hverandre sømmer og felte inn kiler(Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
2.2
mekanikk
(kileformet) metallstykke
til løsbar forbindelse mellom maskindeler (særlig mellom hjul og aksel),
til innstilling av lager e.l.
2.4
skrifttegn med form som en kile, særlig i kileskrift