Det Norske Akademis Ordbok

privatperson

privatperson 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1 
person når han eller hun ikke er i tjeneste, på arbeid
SITATER
  • medlemmene [i organisasjonen for skogfinsk kultur] kan være privatpersoner, institusjoner og organisasjoner
     (Rolf Sørensen Reiser på Finnskogen 156 2006)
  • det gamle kravet om at samme moralske regler burde gjelde mellom statene som mellom privatpersoner
     (Aksel Sandemose Det svundne er en drøm 336 1946)
  • jeg kan ikke trekke min privatperson inn i dette
     (Jens Bjørneboe Før hanen galer 190 1952)
  • jeg [biografen] vil … takke privatpersoner og etterkommere av Hanna Winsnes som velvillig har stilt papirer og bilder til disposisjon
     (Hilde Diesen Hanna Winsnes 408 2000)
2 
enkeltperson som driver privat
 | til forskjell fra det offentlige
SITAT
  • store ubebygde arealer [ble] tatt i bruk til nydyrking, både av det offentlige og av privatpersoner
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)
3 
person slik han eller hun er privat
 | jf. privatmann
SITATER
  • privatpersonen Fellini var [i motsetning til regissøren] en meget romslig skikkelse
     (Finn Skårderud Federico Fellini 17 1999)
  • som brevskriver var [Amalie Skram] snakksom og som privatperson en snakkemaskin
     (Liv Køltzow Essays 1975–2004 76)