konføderasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; konføderasjonen, konføderasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
konføderasjonen
ubestemt form flertall
konføderasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kånfødəraʃo:´n]
ETYMOLOGI
innlånt; jf. tysk Konföderation, fransk confédération, engelsk confederation; fra senlatin confoederatio (genitiv confoederationis) 'forbund'
BETYDNING OG BRUK
1
politikk
forbund, (løs) sammenslutning av mer eller mindre selvstendige
stater
| til forskjell fra føderasjon
SITATER
-
en [europeisk] konføderasjon med sterke overnasjonale organer(Minervas kvartalsskrift 1965/2/250/2)
-
de små nasjoner må knytte seg tettere til England og USA og sammen med dem danne en demokratisk konføderasjon
-
[under den amerikanske borgerkrigen] rev [elleve sørstater] seg løs fra de forente statene (USA) for å danne sin egen konføderasjon, Amerikas konfødererte stater(forskning.no 31.08.2017)
2
sjelden
(mer eller mindre organisert) sammenslutning av foreninger,
grupperinger e.l. som arbeider eller kjemper sammen (for en bestemt
sak)
SITAT
-
en relativt løs konføderasjon av arbeidsgrupper [bak Mardøla-aksjonen](Tidsskrift for samfunnsforskning 1971/3/188)