Det Norske Akademis Ordbok

rytterne

26 treff

  • krøtterdrift

    substantiv kvegdrift ...
  • sjenkelvikning

    substantiv øvelse i dressurridning som går ut på at hesten (nesten uten å dreie kroppen til siden) beveger seg sidelengs og fremover samtidig, ført ved hjelp rytt...
  • huggsverd

    substantiv sverd til å hugge med ...
  • bekpanne

    substantiv bekgryte ...
  • madison

    substantiv sykkelritt for lag (vanligvis av to utøvere) hvor rytterne veksler om å sykle ...
  • lansebærer

    substantiv kriger som bærer lanse ...
  • lassoløkke

    substantiv løkke formet av lasso ...
  • svovelgul

    adjektiv (skitten)gul som svovel ...
  • hestfolk

    substantiv soldater til hest ...
  • brystplate

    substantiv panserplate til vern for brystet (i rustning, harnisk e.l.) ...
  • dravillig

    adjektiv som er villig, som har lyst til å dra, som drar godt ...
  • fremlut

    adjektiv som luter fremover ...
  • stigbøyle

    substantiv bøyle som rytteren har foten i, jf. stigrem, den innerste av tre små knokler i mellomøret jf. ambolt, hammer ...
  • sits

    substantiv måte som kortene er fordelt på blant spillerne, måte som aksjer er fordelt på, (rytters) kroppsstilling i salen ...
  • tøyre

    verb binde fast, fortøye legge bånd påpugglese ...
  • giro

    substantiv endossement, overføring av et beløp fra en konto til en annen (ved at betaleren med en (eventuelt elektronisk) blankett gir sin bank ordre om å overføre be...
  • skolegutt

    substantiv gutt som går på skole ...
  • skur

    substantiv forbigående, lokal nedbør, jf. haglskur, regnskur, stor, ukontrollert mengde (av noe ubehagelig) ...
  • ellipse

    substantiv forkortet uttrykksmåte, del av (den fiktive) tiden i en fortelling (roman, novelle e.l.) som ikke blir fortalt, tegn som består av tre punktumer, som markerer at noe er ...
  • rustning

    substantiv det å ruste(s), dvs. forsyne med utstyr, gjøre forberedelser, jf. ruste, det å ruste(s), dvs. forsyne med krigsmateriell og våpen, utstyr, fellesbetegnelse ...
  • rykende

    adjektiv som det ryker av, ...
  • ulykke

    substantiv hendelse som volder stor skade (alvorligere enn uhell), jf. sammensetninger som bilulykke, dødsulykke, flyulykke, jernbaneulykke, skredulykke, togulykke, trafikkulykke, skadel...
  • klo

    substantiv spiss, skarp (krum) horndannelse på dyretå (brukt bl.a. som gripe- og forsvarsredskap, til klatring og graving), hornaktig dannelse (saks, tang av bevegelige, sagtakkede e...
  • skyte

    verb skyve, støte, puffe, skubbe (noe) (i en bestemt retning), stikke, strekke, sette (kroppsdel) (frem, ut, i været), kaste, støte fra seg, injisere narkotika slynge, ...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • holde

    verb ha tak eller grep om (med hendene, griperedskap e.l.) (slik at det som gripes, forblir i samme stilling i forhold til den som griper), ha tak eller grep om noe(n) slik at det, den som...

Viser treff 1 til 26 av 26 totalt