Det Norske Akademis Ordbok

tøyre

tøyre 
verb
Informasjon
BØYNINGtøyret, tøyret, tøyring
preteritum
tøyret
perfektum partisipp
tøyret
verbalsubstantiv
tøyring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tøi`rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
dansk form tøjre (med norsk -øy-), av gammeldansk thiuthra, tilsvarer norrønt tjóðra; se tjore
BETYDNING OG BRUK
1 
foreldet
 binde fast
SITATER
  • til klippekant med kolde sønnens tarm mig [dvs. Loke] guder tøirer
     (G.A. Gjessing (oversetter) Den ældre Edda 76 1899)
  • [rytterne] tøgre de svedte heste
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter II,2 214)
  • han [hadde] tøiret [skoene] trofast til foden med en vidjehork
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter II 190)
1.1 
fortøye
SITAT
2 
overført
 legge bånd på
; tøyle
; mestre
SITAT
  • taleren vidste paa stunden al uro at tjore og tøire
     (Herman Wildenvey Fiken av Tistler 157 1925)
2.1 
pugglese
; nilese
SITATER
  • han måtte tøire sine fastsatte timer ud, enten han kunde [leksene] eller ikke
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 68 1883)
  • hun tøjrede den sidste Mohikaner
     (Jonas Lie Familjen paa Gilje 166 1883)